VM FINALE

Frankrike – Kroatia 4-2

Da er den store dagen kommet. Men en så stor kamp hører nå hjemme på kvelden, gjør den ikke? Å sitte å se VM-finalen i tippekamptid blir liksom helt feil. Finaler skal spilles når det er litt mørkt og flomlys. 

Frankrike – Kroatia var nok ikke den drømmefinalen de fleste så for seg da VM startet for en måned siden, men det er vel allikevel de to lagene som har imponert mest i dette VM sammen med kanskje Belgia som tok bronsen i går.

Frankrike har kommet seg veldig greit til VM-finalen med solid spill, og overbevisende seiere i de fleste kamper. Kroatia har spilt bra, men har i tillegg måtte jobbe sokkene av seg for å få sjansen til å vinne det etterlengtede trofeet. De har kommet tidlig under i alle sluttspillkampene, og trengte ekstraomganger og straffespark mot både Danmark og Russland, og jammen trengte de 120 minutter på å slå ut England i semifinalen også.

Derfor var det helt tydelig at Kroatia ikke hadde tenkt å komme tidlig under i denne kampen. De startet kampen klart best, men til tross for den lille dominansen, så var det typisk nok Frankrike som tok ledelsen på sin første sjanse. Et ganske så billig frispark konstruert av Griezmann endte med at spissen Mandzukic stusset ballen i eget mål. Den gamle regla om spisser i egen sekstenmeter gjelder visst fortsatt.

Heldigvis for kampen og Kroatia hamret Perisic inn utligningen kvarteret senere, og det må sies å være velfortjent. 

Så tok plutselig VAR over hovedrollen. 

VAR? VAR? What is it good for? Absolutely nothing! Say it again! 

Jeg er fortsatt en VAR-skeptiker, og etter at Nestor Pitana lot seg overtale til å kikke på videobildene, og så dømme en enda softere straffe enn det frisparket de scoret på tidligere i kampen, ja da hjelper ikke det på mitt standpunkt i den saken.

Frankrike skapte ikke en pøkk i første omgang ut fra sitt eget spill, og allikevel ledet de 2-1 til pause takket være to dommeravgjørelser. Må skynde meg å legge til at dommeren ellers hadde en ganske god omgang.

Kroatia var laget som prøvde å spille fotball, som både kjempet og ofret det lille ekstra, og som prøvde å komme til sjanser og viktigst av alt, prøvde å score mål.
Så i andre omgang var det i alle fall ingen tvil om hvem jeg holdt med.

Andre omgang startet som første omgang. Kroatia gikk i angrep, og Frankrike hadde ingenting å by på. Men så plutselig slår Pogba en helt vanvittig langpasning til Mbappe. En Mbappe som vi knapt har sett noe til i hele kampen, han legger ballen til Griezmann som trikser den tilbake til Pogba som klinker ballen rett i foten til Lovren. Modric står med rompa til når Pogba får returen, og da kan han bare skru ballen i en flott bue rundt keeper, og kampen er så godt som avgjort. Frankrike KAN faktisk spille fotball, de også.

Da går rullegardinen litt ned for de tapre kroatene. Plutselig er det som de 90 ekstra spilleminuttene og 10 ekstra straffene de har brukt på å komme til Luzjniki stadium ligger som tunge lodd rundt beina deres, og resignasjonen lyser i øynene deres når Mbappe knaller inn 4-1 fra 20 meter.

Heldigvis for Kroatia bestemmer Hugo Lloris seg for å sende en aldri så liten støtteerklæring til Loris Karius ved å vise at store tabber kan gjøres på enda større arenaer enn en CL-finale, og dermed får Mandzukic gjenopprettet litt av familieæren etter selvmålet i første omgang.

Men det var ikke mer fyr i kjelen hos Kroatia, og det hele ebbet ut med fransk seier og kroatisk sølv. Seks mål i en VM-finale er noe vi må helt tilbake til 1966 for å finne, og det satte vel også et verdig punktum for et mesterskap som har vært både underholdende, spennende og fullt av overraskelser.

Hele 12 tippere hadde klart å tippe Frankrike i finalen, det står i sterk kontrast til de 0 som hadde Kroatia.

De tolv var Ulrik Torsteinbø, Petter Hagen, Eldar Cindrak, Svein Åke Bjerga, Trym Lunde Berglyd, Elisabeth Lunde Våge, Kjartan Aanestad, Silje Ågesen, Therese Hauge, Marie Helen Harestad, Janne Amdal og Maylen Torsteinbø.

Dermed var det også en av disse som fikk mest poeng.  7 av dem hadde også tippet Frankrike som verdensmester, og de 7 fikk dermed 50 Bonuspoeng.

Dermed var det mulig å få 70 + 50 poeng i denne kampen, altså 120 poeng.

Ettersom det var ingen som hadde Kroatia, så var det ingen som oppnådde den poengsummen, men det ble allikevel noen store poengsummer. 

Therese Hauge var den som fikk flest poeng i finalen. Hun fikk hele 83 poeng. Hun hadde tippet at Frankrike skulle slå Tyskland 3-2, så hun fikk 30 poeng for Frankrike, 5 poeng for at Frankrike vant kampen etter 90 minutter, 50 bonuspoeng for riktig verdensmester og deretter 1 minuspoeng for å ha tippet 1 for lite mål, og 1 minuspoeng for å ha tippet at Tyskland skulle spille i finalen.

Eldar Cindrak, Svein Åke Bjerga, Marie Helen Harestad og Janne Amdal ble nest best med 82 poeng. Eldar hadde tippet at Frankrike skulle vinne 2-1 over Spania, mens de tre andre hadde tippet at Frankrike skulle vinne 2-1 over Tyskland (altså 1 ekstra minuspoeng på mål i forhold til Therese).

De to siste som fikk 50 bonuspoeng var Ulrik Torsteinbø og Trym Lunde Berglyd som fikk 77 poeng.  Ulrik hadde tippet Frankrike – Argentina 1-1 eeo, og seier til Frankrike etter straffer, mens Trym hadde tippet samme resultat, men at Frankrike skulle slå Tyskland. Dermed fikk de 2 minuspoeng hver for å ha tippet ekstraomganger og straffekonk + 3 minuspoeng for at Frankrike faktisk scoret 4 mål.

Lista over dårligste tippere det vil si de som fikk 2 minuspoeng er: Kristoffer Torsteinbø, Bjørn Reidar Brune, Halvdan Vik, Tord Figenschou, Christer Bendixen, Andreas Veggeland, Adam Hanches, Stian Rege, Kjell Harald Thornes, Anita Lunden, Geir Berglyd, Jon Lunde Arneberg, Kenneth Torsteinbø, Tolleif Grønås, Torill Thune, Kjell-Erik Berg og Ann Inger Anderson.

Og vinneren av VM-tippingen 2018 er………. PETTER HAGEN!

Stakkars de som skal møte opp på første planleggingsdag etter skoleferien og møte gliset hans, sier jeg. Det gliset betyr nok mer enn «Velkommen tilbake på jobb», ja…  

Petter var første mann til å levere inn sine tips, og jammen meg klarte han ikke å bli første mann på lista nesten 2 måneder senere også. 

Han har ligget rimelig høyt på listene hele tiden til tross for at hans VM-vinner Argentina røyk ut allerede i åttendelsfinalen. Han kan nok helst takke Belgia og Frankrikes innsats for at han mot slutten hoppet helt opp til toppen av lista. 

Nå skal det legges til at Elisabeth Lunde Våge nok har grunn til å ergre seg litt ekstra, for hvis hun hadde tippet 2-1 til Frankrike istedenfor 2-1 til Tyskland i finalen, så var det hun som hadde toppet lista nå.

Therese Hauge stormet opp på andreplassen etter å ha ligget et stykke ganske så lenge i starten. Hun vant jo EM-tippingen for 2 år siden, så det er ganske tydelig at den dama kan tippe. Hun var 24 poeng bak Petter.

Nummer 3 ble Janne Amdal som toppet lista noen dager i starten, for så å dabbe litt av igjen, men med hele 82 poeng på finaledagen så kapret hun jammen meg den siste premieplassen et lite poeng bak Therese.

Den kjipe fjerdeplassen gikk til Stig Hermansen. Mannen som har toppet lista flest dager, men som mistet alle sine lag i kvartfinalen, og det ødela vinnersjansene hans.

Trym Lunde Berglyd ble beste tipper i Berglyd-familien og nummer 5 sammenlagt. Eldar Cindrak fulgte på 6.plassen, før Elisabeth Lunde Våge ble nummer 7 og ikke nummer 1.

Geir Aage Brandeggen endte på 8.plass, og det er faktisk litt ned for ham i forhold til de siste konkurransene, mens Kim Pettersen også falt nedover lista mot slutten og endte på 9.plass.

Torill Thune tok 10.plassen etter at hun også hadde mange dager på toppen av lista i starten av mesterskapet.

Ulrik Torsteinbø hoppet opp fra 53.plass til 22.plass etter finalen, og ble med det beste tipper i familien Torsteinbø, 5 poeng foran moren Maylen Torsteinbø som ble nummer 25. Kenneth Torsteinbø må nok ta oppvasken en stund framover etter som han endte på 54.plass, og ble dårligst i familien.

Personlig ble jeg nest best i familien, slått av yngste sønn, men heldigvis godt foran kona.

Svein Åke Bjerga var lenge sist, men klarte til slutt å karre seg opp 1 poeng foran undertegnede, og ble til slutt nummer 42.

Helt sist endte Kine Goa, som nok vil måtte tåle noen små stikk fra både søster Charlotte og pappa Svein Kåre resten av sommeren.

VM dag 24

Belgia – England 2-0

Bronsefinale? I fotball? Hva er egentlig vitsen? Det er det vel egentlig ingen som vet, men ettersom man alltid har hatt det i verdensmesterskap, så hører det liksom med allikevel. 

Ofte har jo disse kampene til og med vært litt mer løsslupne og underholdende enn selv finalen.

Belgia har hatt et veldig godt VM, men kom til kort mot et standhaftig fransk landslag i semifinalen. Da ble belgierne litt sure, og klaget på den franske spillestilen. Det skjønner jeg egentlig godt, for Frankrike står ikke akkurat for leken og sprudlende fotball lenger. 

Men samtidig som belgierne klaget på franskmennene sist, så har jammen trener Martinez lært litt av dem også. For i kampen mot England var det tydelig at nå var det Belgia som skulle være de kjipe. Her skulle man ligge lavt, la motstanderen spille og så ta dem på kontringer. Fellaini og Dembele forsvant ut på benken, mens Meunier og Tielemans kom inn.

England skjønte ingenting av hva Belgia holdt på med i første omgangen, og ble regelrett tatt på senga. De forventet et Belgia som ville prøve å ha ballen, angripe dem, og dermed etterlate rom, men istedenfor så var det England som hadde ballen, og det var ikke noe rom for engelskmennene å angripe. Dermed gikk det meste i stå for engelskmennene, og da Belgia fikk mål allerede etter 4 minutter, så ante nesten ikke engelskmennene hva de skulle gjøre.

Vingbackene til England kom seg aldri framover, for det var jo ikke noe rom der framme å løpe i, og midtbanen ble dermed alt for spinkel og spe mot de plutselig så tøffe belgierne.

I pausen gjorde Gareth Southgate noen grep, og tok ut den ene vingbacken og satte inn midtbanespilleren Lingard i stedet. I tillegg forsvant en lettere forvirret Sterling ut, og raske Rashford kom inn.

Det hjalp, og engelskmennene kom høyere opp i banen, og til mange innlegg. Dessverre for engelskmennene så klarte de aldri å omsette disse innleggene i mål, og når Dier i tillegg ikke scorer alene mot keeper, så var det vel ingen som ble overrasket over at Belgia kontret inn 2-0 like før slutt.

Bronse til Belgia, og en ny fjerdeplass til England. Det er personlig rekord for belgierne, som ble nummer 4 i 1986, mens det er tangering av engelskmennenes nestbeste plassering. De vant jo i 1966, og ble nummer 4 i 1990.

Det var ikke akkurat flust med tippere som hadde tippet at Belgia skulle spille bronsefinale. Det var det kun 4 stykker som hadde. Det var Petter Hagen, Jon Lunde Arneberg, Therese Hauge og Torill Thune. Det betyr at 56 tippere ikke fikk noen poeng for Belgia i denne kampen.

England i bronsefinalen var det bare 1 tipper som hadde, og det var Maylen Torsteinbø. De andre 59 tipperne fikk dermed ingen poeng for England i denne kampen.

Da sier det seg selv at det var ingen som hadde klart å tippe riktig kamp.

Det var 25 poeng for hvert riktig lag i denne kampen, og ettersom den ble avgjort etter 90 minutter så var det mulig å få 60 poeng i denne kampen.

Beste tipper ble dermed Maylen Torsteinbø. Hun hadde tippet at England skulle tape 0-1 for Portugal. Hun fikk 25 poeng for England, 3 poeng for at England tapte, 2 nye poeng for å ha tippet at de skulle tape etter 90 minutter, og deretter 1 minuspoeng for å ha tippet Portugal i denne kampen. Dermed endte hun på 29 poeng.

Jon Lunde Arneberg og Therese Hauge hadde begge tippet at Belgia skulle slå Argentina i bronsefinalen. Jon hadde tippet 3-2, mens Therese hadde tippet 1-0. Dermed endte de på 28 poeng, ettersom de også fikk 1 minuspoeng hver for å ha tippet at Belgia skulle score henholdsvis 3 og 1 mål. De scoret 2.

Petter Hagen og Torill Thune endte begge på 22 poeng. De hadde tippet at Belgia skulle tape henholdsvis 0-1 og 0-2 mot Tyskland. Dermed fikk de 25 poeng for Belgia, -2 poeng for målene til Belgia, og minus 1 poeng for å ha tippet de skulle møte Tyskland.

Det var uansett 24 poeng mer enn de som hadde bommet helt på bronsefinalelagene, og i tillegg på om det ble H eller B i kampen. Dagens gjeng med 2 minuspoeng ble dermed: Bjørn Reidar Brune, Ellen Torp, Halvdan Vik, Tord Figenchou, Svein Strøm, Stig Hermansen, Andreas Veggeland, Adam Hanches, Stian Rege, Kjell Harald Thornes, Anita Lunden, Geir Berglyd, Kim Pettersen, Ole Severin Haarr, Kenneth Torsteinbø, Bjørn Sigve Dagsland, Merete Dagsland, Tore Anvik, Silje Ågesen, Karoline Hauge, Thea Kjellesvik, Ann Inger Anderson, Svein Kåre Goa, Kine Goa, Morten Hagen Storli og Gerd Hagen.

Hmmmm….. Lurer på hvordan Stig Hermansen føler det nå? Han har ledet så lenge, men så med en kamp igjen å spille, så er han plutselig ikke lenger på toppen av rankinglisten.
For på toppen av lista ligger nå Petter Hagen. Og jeg tror jeg vet hvordan han føler det. Kan nesten se for meg hvordan han sitter og gliser der nede i Italia et sted, og bare venter på morgendagen.

Han har 9 poengs forsprang på Stig foran finalen, og hele 36 poeng å gå på i forhold til Geir Brandeggen som ligger på 3.plass. Torill Thune følger 1 lite poeng bak Geir igjen, mens Kim Pettersen og Elisabeth Lunde Våge er like bak henne igjen.

Hmmmm…. Lurer også litt på hvordan Svein Åke Bjerga har det nå? Han har ligget nederst gjennom nesten hele mesterskapet, men nå, med bare 1 kamp igjen å spille, så har han løftet seg forbi Kine Goa, og er ikke lenger sist. Er det lettelse å spore der, eller er det slik at han ble litt glad i plassen nederst på lista? Er ganske sikker på at Kine gjerne gir den tilbake igjen….

I morgen er det finale, og da er det 30 poeng for hvert riktig lag du har i finalen. Det betyr at det er 70 poeng i potten hvis kampen avgjøres etter 90 minutter. 74 poeng hvis den avgjøres etter ekstraomganger, og hele 78 poeng hvis den går til straffekonk.

I tillegg så kommer det en solid bonus til de som har tippet riktig VERDENSMESTER. De får nemlig 50 poeng i bonus, så da kan det bli noen som gjør noen hopp oppover på lista.

VM dag 23

Kroatia – England 2-1 eeo

Mål.

«Mål preger fotballkamper» var det en gang en vis mann som sa. Fotball handler om å score mål. Scorer laget ditt mål, så har det per definisjon gjort jobben sin. 

Men så er det en gang slik at det også kan være avgjørende når disse målene scores. Når er det egentlig en fordel å score mål?  Er det alltid en fordel å score et tidlig mål?

I denne kampen så scoret England et flott frisparkmål allerede etter 5 minutter, men var det egentlig en fordel for engelskmennene?

Etter at Kieran Trippier dunket inn sitt første landslagsmål noensinne i semifinalen i VM 2018, så var det i alle fall ingen tvil om at det satte sitt preg på første omgangen. Det var England som styrte kampen, og som kom til sjanser. Det kunne fort ha blitt både 2-0 og 3-0 hvis engelskmennene hadde klart å holde hodet litt kaldere i enkelte situasjoner, og kroatene virket slitne og litt uinspirerte etter å ha vært i gjennom ekstraomganger og straffekonker i både åttendelsfinale og kvartfinale.

Men engelskmennene fikk ikke 2-0 og 3-0 før pause. Da lagene kom ut på banen for å spille andre omgang, så står det fortsatt bare 1-0 på lystavla på Luzjniki stadion.  

Og da er plutselig ikke det tidlige målet til England noen klar fordel lenger. Ettersom de ikke har fått flere mål til tross for sin dominans, så begynner engelskmennene å tenke mer og mer på å beholde det de har. Pausen har ødelagt engelskmennenes momentum, og det tidlige målet blir nå nesten som en byrde som engelskmennene føler de må forsvare, istedenfor at de fortsetter å angripe for å øke ledelsen.

Kroatene, derimot, bruker pausen til å minne hverandre på at de snudde kampene både mot Danmark og Russland etter å ha kommet tidlig bakpå. De bruker pausen til å nullstille seg, og prøve å glemme det som skjedde for en hel time siden.

Dermed snur kampbildet, og den tidligere statiske Mandzukovic er ikke lenger statisk. De småforvirra Rakitic og Perisic løper ikke lenger forvirret rundt på banen, og den i første omgang så forskremte Luca Modric har plutselig blitt til Luca Modric igjen, og bruker heller evnene sine til å skremme vannet av engelskmennene hver gang han stjeler ballen og avanserer framover. 

Kroatene presser England lenger og lenger bakover, og plutselig er de selvsikre og tøffe engelskmennene blitt forvandlet til nervøse og nesten handlingslammede juniorspillere. 

Det går som det må gå, og utligningen kommer midtveis i omgangen. Og akkurat som Englands mål preget første omgangen, så er det ingen tvil om at det er kroatene som er nærmest både 2-1 og 3-1 i andre omgang. Gareth Southgate pustet nok lettet ut da dommeren bare la til 3 minutter i andre omgang, tenker jeg.

Ekstraomgangene fikk jeg aldri sett ettersom jeg satt i taxien på vei til flyplassen i Rio de Janeiro, men jeg ble ikke veldig overrasket over å lese at Kroatia var klare for VM-finale etter å ha blitt det første laget i dette mesterskapet til å vinne en kamp etter ekstraomganger. 

Kjipt for alle oss som er litt anglofile, men ikke så veldig overraskende allikevel. I 1996 sang Skinner og Baddiel «30 years of hurt», og nå kan de lage en ny versjon til EM i 2020 der de synger «54 years of hurt», noe som jo kan by på litt problemer i forhold til rim og rytme.

Det var 2 tippere som hadde Kroatia som hjemmelag i denne kampen, mens 1 tipper så for seg at kroatene skulle spilt dagen før. Det betyr at hele 57 tippere gikk glipp av de 20 poengene de kunne fått hvis de bare hadde tippet Kroatia til semifinale.

England hadde litt større tiltro blant de deltagende tipperne, og 3 tippere trodde de skulle spille i denne kampen, mens 4 tippere trodde de skulle spille i den forrige semifinalen. 53 tippere fikk dermed 0 poeng for England i årets semifinale.

Det var bare 1 tipper som hadde tippet helt riktig semifinale, og det var Tom Ørjan Sande. 

Da er det ikke så veldig rart at dagens beste tipper ble Tom Ørjan Sande. Han fikk 40 poeng for å ha 2 riktige lag i semifinalen, men ettersom han hadde tippet at England skulle vinne 1-0, så kan jeg tenke meg at frustrasjonen var merkbar da Kroatia utlignet midtveis i andreomgang. Det førte i alle fall til at han ikke fikk noen plusspoeng for resultat, men i stedet mistet 2 poeng for å ha tippet at kampen skulle avgjøres etter 90 minutter, og 2 nye poeng for å ha tippet at kroatene ikke skulle ha scoret i det hele tatt (de scoret som kjent 2 ganger). Dermed endte han på 36 poeng.

Med så mange tippere som ikke hadde noen av lagene, ble det mange tippere som havnet på minus 2 poeng. Så stålsett dere, for nå kommer det en liste så lang at den kan minne om en hilseliste til en innringer til Siddis radio på 80-tallet: Henrik Dagsland, Øystein Gundersen, Torstein Meling, Halvdan Vik, Tord Figenschou, Svein Strøm, Dagi Dreyer, Stig Hermansen, Svein Åke Bjerga, Kjell Harald Thornes, Anita Lunden, Trym Lunde Berglyd, Tord Lunde Berglyd, Geir Berglyd, Elisabeth Lunde Våge, Jon Lunde Arneberg, Kim Pettersen, Håvard Lægreid, Petter Berg, Stian Holtskog, Bjørn Sigve Dagsland, Merete Dagsland, Tore Anvik, Karoline Hauge, Thea Kjellesvik, Marie Helen Harestad, Janne Amdal, Ann Inger Anderson, Svein Kåre Goa, Charlotte Goa, Morten Hagen Storli, Leif-Inge Misje, Maylen Torsteinbø, Gerd Hagen og Aril Schøld. 

Stig Hermansens ledelse krymper stadig, og nå er Petter Hagen bare 15 poeng bak ham. På tredjeplass ligger Kim Pettersen, mens Geir Brandeggen er nummer 4 og Tore Anvik er nummer fem 40 poeng bak lederen. Fra Tore på femteplass til Leif-Inge Misje på 10.plass er det ikke mer enn 14 poeng som skiller.

Svein Åke Bjerga har nå 2 poeng opp til Kine Goa på nestsisteplass.